|
Hattfjelldal kommune har startet et prosjekt med omdømmebygging. Kommunestyret og administrasjonen har brukt noen timer på temaet under årets budsjettkonferanse. Hattfjelldal kommune er en av 27 kommuner i Norge som kommunal og regionaldepartementet har gitt et tilbud der nasjonalt senter for distriktsutvikling skal bidra i såkalt omdømmebygging. Hattfjelldal ble trukket ut som den første kommunen som senteret besøkte med ulike foredrag. Tilbudet er gratis så det er ikke slik eg har registrert noen har antydet at kommunen har leid inn dyre konsulenter og rockemusikere for å komme å fortelle oss hvordan vi skal te oss for å få et godt omdømme.
Å bli betrakta utenifra i ny og ned er bare positivt, tilbakemeldinga vi fikk fra nasjonalt senter for distriktsutvikling er at de opplever Hattfjelldal som en velorganisert og veldrevet kommune der tjenestetilbudet på flere områder ligger over gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. De betrakter Hattfjelldal som en trygg og god kommune å bo i med ei raus befolkning. Slike tilbakemeldinger liker eg godt som ordfører å høre.
Summen av oppfatninger er ofte det som blir et omdømme, foredragene kommunen fikk fokuserte på at viktige områder for et godt omdømme er å være synlig, være åpen, være ekte, være mottakelig, være konsistent og å bruke annerledesheten. Et godt omdømme må fortjenes, det er ikke noe en kan vedta å ha. Her er det spørsmål om hva vi sier og kommuniserer, hva media og andre sier, og personlige opplevelser.
Eg opplever ikke at Hattfjelldal har et dårlig omdømme, tvert i mot. Spesielt opplever eg at flere bedrifter i Hattfjelldal har et svært godt omdømme, eksempler eg vil trekke frem er Arbor, Sæterstad gård og Børgefjell-Laft, landbruket, Ørjedal maskin og flere andre. De omtales til meg fra ulike kanter av landet på en særdeles positiv måte og bidrar veldig til at stedet Hattfjelldal får et godt omdømme. Også kunstprosjektene fra prosjektene Krutfjellvegen bidrar til et godt omdømme. Kort sagt, vi har mye bra her i bygda.
Selv om mye er bra har vi alltid et forbedringspotensiale. Kommunen som tjenesteprodusent er alltid i søkelyset og her er det viktig hva vi sier og kommuniserer og hva vi gjør. Å starte et slikt prosjekt med kommunestyret og kommunens administrasjon var alle enige i er en rett fremgangsmåte. For å komme videre må vi ha en plan for det som skal gjøres, vi må tørre å tenke stort, må bygge nedenfra, få alle med og ha mål underveis.
Dette får vi til og det blir et spennende arbeide.
Bruken av kommunens leiligheter i Montenegro har i år vert på samme nivå som forrige år. Ca 80 personer har feriert i leilighetene i 2009. Formannskapet har no vedtatt noen endringer i utleiereglene for å gjøre arbeidet så enkelt som mulig. Så er det fastsatt pris for utleie utenom sesong i tilfelle noen ønsker å være kvitt snømåking i eksempelvis januar. Prisen at satt lav i tilfelle noen er interesert. Klimaet på vinteren der nede er svært varierende med en gjennomsnittstemperatur i januar på ca 12 grader men siste januar var den varmeste dagen 30 grader og den kaldeste nesten på null.
Så har formannskapet vedtatt at utenbygdsboende som har eiendommer i Hattfjelldal som de betaler eiendomsskatt for skal ha anledning til å søke på leilighetene og bli trukket ut i perioder som det ikke er trukket ut søkere på fra Hattfjelldal. Enkelt sagt kan en si at det blir ei A og ei B liste som det skal trekkes fra og ledige perioder fylles opp fra B lista. De nye reglene blir lagt ut på kommunens hjemmesider, i tillegg er det bare å kontakte servicetorget for informasjon.
Hattfjelldal har som kjent en vennskapskommune i Serbia, navnet er Vrnjacka Banja. Det diskuteres flere prosjekter som kan være aktuell å komme i gang med, og ett prosjekt er alt gjennomført. Et spleiselag i Hattfjelldal har kjøpt en brukt ambulanse som i disse dager kjøres nedover for å overleveres kommunen Vrnjacka Banja. Med på lasset er også en masse sykehusutstyr som sengetøy m.m. som sykepleiehøgskolen i Trondheim har bidratt med. Ordfører og Bjørn Erik Davidsen var på besøk i vår vennskapskommune i vår i forbindelse med 40 års jubileum for Norsk - Serbisk samarbeid og fikk ved selvsyn sett ambulansen de hadde. Det var en Fial Polski stasjonsvogn. Hadde den vert her ville den vert parkert i Båthålo for lengst.
Hattfjelldal kommune, Hattfjelldal arbeiderparti, Brenna sanitetsforening, Varntresk sanitetsforening og Vestre krets sanitetsforening har spleisa på en brukt ambulanse en 1997 mod Mercedes 290 td og kjøpesummen var 30000.- Bilen ble kjøpt hos et bilfirma i Trondheim som også påtok seg å kjøre bilen til Serbia. Dette firmaet har selv bidratt med flere ambulanser og busser til Serbia i mange år og har stor kunnskap med slikt arbeide gjennom røde kors. Ordføreren var personlig å besiktiget bilen og forhandlet frem kjøpet, bilen var skikkelig fin og i meget godt stand. Eg synes dette var ett flott samarbeidsprosjekt vi fikk til her i bygda og eg kan forsikre at våre venner i Vrnjacka Banja er svært takknemlig for gaven vi har bidratt med.
Nordland fylkeskommune har invitert til oppstartmøte i et prøveprosjekt for en helhetlig vassdragsforvaltning for Vefsna som en følge av vernevedtaket i sommer. De som er invitert til å være med er MD, OED, NVE, DN,
Sametinget, Fylkesmannen, og kommunene Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Det skal være et prøveprosjekt med en såkalt samla vassdragsforvaltning. Planlegginga skal følge rammene i vassdirektivforskrifta, det skal være i lys av rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag og i tråd med vernevedtaket for Vefsna og Vefsna som nasjonalt laksevassdrag.
Hva det konkret vil innebære og kan bidra til er eg svært usikker på. Etter min oppfatning er det å avklare hva som kan gjennomføres av kraftutbygging i vassdraget prosjektet må avklare, Vefsna er verna mot kraftutbygging med hjemmel i vassdragsreguleringsloven, den er ikke verna etter naturvernloven. Stortinger har åpna for utbygginger i vassdraget i vernevedtaket med at begrensninga på 1 MW for utbygging er tatt bort.
Saksordføreren for saken om vern av Vefsna Ivar Kristiansen sa på et miljøseminar i Mosjøen i sommer at prosjektet må innebære at konkrete kraftutbyggingsprosjekt i Vefsna og sidevassdragene må på bordet og konsekvensutredes for å avklare om de vil skade verneverdiene eller ikke, Stortinget har tatt bort begrinsninga på 1 MW for kraftutbygging i verna vassdrag når det gjelder Vefsna i følge Kristiansen nettopp for å kunne realisere større prosjekter der det ikke skader verneverdiene.
Eg håper hans analyse er rett men føler meg langt i fra sikker, eg har friskt i minne arbeidet vi holdt på med i mange år for å få til en forvaltningsplan for Børgefjell nasjonalpark der vi i starten var optimistiske på at den ville åpne for en del muligheter og kommunene lanserte flere forslag, eksempelvis begrenset tilrettelegging i innfallsportene til parken, resultatet kjenner vi.
Hattfjelldal kommune er godkjent som bosettingskommune for flyktninger. I dag er det 12 personer som har fått bosetting i Hattfjelldal, 4 unge menn fra Afghanistan er flytta inn og deler to mindre leiligheter og 25 november kommer er storfamilie på 8 stk fra Afghanistan. Det er såkalte kvoteflyktninger som høykommisæren for flyktninger styrer og de kommer direkte fra en flyktningeleir i Iran. De skal bo i flyktningeboligene i Østre Slettåsveien, boligene var utleid til landbruksskolen og har stått tom siden landbruksskolen slutta i vår.
Det er stort påtrykk fra staten om å bosette flere flyktninger, i dag har ikke kommunen flere boliger som kan disponeres til slike formål og har derfor ikke muligheter til å bosette flere, da må det flere boliger på plass.
De økonomiske bidragene til kommunene for å bosette flyktninger er økt i siste statsbudsjett, vi ser også at det bidrar til sysselsetting med å være bosettingskommune. Bosatte flyktninger teller også som kommunale innbyggere og bidrar til økte rammetilskudd til kommunen fra staten. Det vil bli fremlagt sak for kommunestyret om hvordan boligspørsmålet kan løses om en skal bosette flere enn i dag, her har blant annet husbanken spesielle vilkår for slik boligbygging.
For litt siden var det et større oppslag om at noen har skutt på skolen her i sentrum, i ettertid er det antydet at det kan være pil og bue som er brukt. Uansett så er det trist at noen med forsett går inn for å ødelegge på en slik måte. Eg håper skaden skyldes en ulykke som ikke var tilsikta og ber de som har stått for dette om å stå frem og innrømme hva som er årsaken. På den måten slipper vi rykter som bare bidrar til det negative.
I den sammenheng ønsker eg å viderebringe svært mye ros som vår MOT "general" Espen bidrar til her i bygda for ungdommen, det legges det virkelig merke til over hele landet. Dette var noe som spesielt kom frem under foredragene Nasjonalt senter for distriktsutvikling hadde for kommunen. Flere store prosjekter er planlagt i regi av MOT her i bygda i de kommende månedene, det første er lan- dataparty, som går døgnet rundt ei hel helg i slutten av november.
Det er virkelig bra at vi har slike ildsjeler for ungdommen, stå på !
Asgeir Almås
ordfører |